Å pakke en bobil for en langhelg, tar gjerne mer tid og planlegging enn jeg i utgangspunktet hadde trodd. Det er fort gjort å tenke, at dette her er min tiende tur, så nå har jeg full kontroll. Og kosmos liker å erte oss litt sånn en gang i blant- les «alltid». Den er like så kynisk og sikker som Karma. Rett etter at du har forbannet noen for han eller hennes enkelhet, snubler du og mister isen i bakken! Like så sikkert er det, at når du har dratt hjemmefra og har kjørt i 5min, kommer du på at du har glemt både håndkle og solbriller. Men… da er det jo for sent å snu og din pragmatiske hjerne vil begynne å sortere ut hvilke trøyer som ble med som kan brukes som håndkle.
I 2020 ble det svært mange helgeturer til høyfjellet, den ene turen dristigere enn den andre. Men, Glitterind tok kaka! Å bære en 17kg tung sykkel på nakken i 4t, tærer på. Tross ubehaget, og slit, angrer jeg aldri strebet! Det høres ganske så sinnsykt ut, men når man tenker litt mer på det, er det kanskje ikke så rart allikevel. Det er nemlig slik at hjernen vår belønner strebet med lykkehormoner som Dopamin og mirakel stoffet BDSM som bl.a. vil sette i gang nyproduksjon av hjerneceller som i sin tur betyr at vi faktisk blir «yngre». Dette gjør at når man endelig kommer tilbake til bobilen etter 8t tur i høyfjellet, med sten etter sten og atter en sten, vil man først og fremst forsøke å finne trøst hos en kald Cola og en sukkersøt kakestykke. Det er da man finner fram godstolen, fyller opp lagrene med karbo, ser gjennom bildene tatt på turen, setter mobilen til lading, dusjer, tørker av seg med en trøye, kler på seg pysj eller noe annet behagelig og koser seg med god mat og en kjapp telefon til familien for å si at man har kommet seg tilbake ned igjen fra 2465hm der det snødde, mens nede i dalen er det +20 grader og vindstille.
Det er ikke hverdagskost å legge seg på bobiltur for folk flest. Men det er det for noen, mange pensjonister faktisk, som det er det faktisk! Hvor sykt artig er ikke det! Tviler litt på jeg tar med sykkel til Glittertind når jeg har passert pensjonsalderen, men hvem vet! Kanskje en topptur med ekstra smak, blodsmak i kjeften, vil falle i smak også som 65 åring? Hvem vet.. Men en ting er for sikkert.. og det er at bobilen tar deg nærmere til eventyrene!
Kan nesten ikke vente til ny tur igjen ganske snart!
Opplevbobil.no 